Det er mye vi tar med oss hjem fra familieuka/sommerfestivalen som vi fikk arrangere på Solstrand i uke 30.
«Løft blikket» var temaet som fulgte oss gjennom dagene. Vi kom med ulike forventninger og forskjellige ting i bagasjen, men fikk samles om den samme Jesus. Gjennom Guds ord, lovsangen og bønn ble vi minnet om at vi kan komme til ham med det som gleder oss, og det som er vanskelig – med hele oss.
Det er særlig fortellingene som har kommet i etterkant, som gjør oss takknemlige. En av dem som har delt sine erfaringer, er Hanne Svendsen. For henne fikk budskapet om å løfte blikket bety mye i en krevende livssituasjon. Hun har gitt oss lov til å dele det hun skrev:
For en fantastisk familieleir sammen med Sett &hørt på Solstrand! Det har vært fantastiske dager med god forkynnelse om «å løfte blikket» og Guds nærvær var sterkt tilstede! Satte utrolig pris på at det var mulighet for samtaler ved behov og forbønn i hvert møte.
Personlig så var det ei veldig avgjørende uke for meg i mitt liv. Jeg opplevde å bli møtt av Gud i møte etter møte, og kjente at Gud jobba hardt med meg på dreieskiva! Kjente at bibelvers etter bibelvers traff meg skikkelig som et tveegga sverd. Jeg hadde høye murer jeg måtte rive ned så jeg kunne la Jesu lys få slippe til! Alt av utfordringer i mitt liv var bygd opp som et stort fjell, og alt virket virkelig håpløst ut og jeg så ingen vei ut!
Det å «løfte blikket» igjen, skifte fokuset vekk fra meg selv og mine utfordringer, talte veldig inn i mitt liv! Jeg fikk kjenne at Gud pøste på med sin kjærlighet og fylte meg opp med ny kjærlighet, styrke, tro og håp!
Ett av de bibelvers som talte sterkt til meg var; Jes 43,2 » Når du går igjennom vann er jeg med deg. Går du gjennom elver, skal de ikke overskylde deg. Går du gjennom ild, skal du ikke bli svidd!»
Vi går igjennom forskjellige prosesser i livet, og noen kan kjennes ut som at det ingen ende vil ta.. men Gud kan bryte din opplevelse av håpløshet, slik han gjorde for meg. For han er alt mulig og han ønsker å gjøre det! Legedommen ligger der, og Gud har noe mer for oss! Å gå i egen kraft sliter oss bare ut, men Gud vil gå med oss og også bære oss når vi trenger det!
Vil bare til slutt hilse med bibelvers i Jer.29.11-13 » For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.»
Det gjør inntrykk å lese Hannes ord. Vi vet ikke alltid hva menneskene vi møter, bærer på. Derfor betyr det mye at det finnes rom for å snakke med noen, bli bedt for og få høre Guds ord inn i sitt eget liv. Hennes fortelling gjør oss takknemlige for hvordan Den hellige ånd arbeider i oss og kan gi nytt håp der vi selv har vanskelig for å finne det.
For Roar Olsson begynte en av kveldene med bønnemøte. Da kveldsmøtet nærmet seg slutten, hadde det gått omtrent tre timer. Tiden hadde han ikke vært særlig opptatt av.
«Hva er 3 timer når Guds nærvær er sterkt? Ingenting. Det var lovsang før, under og etter møtet. Halleluja», skriver han.
Han forteller om en forkynnelse som opplevdes ekte, og om innbydelsen til å komme fram til forbønn. Da kjente han på noe flere kanskje kan kjenne seg igjen i: Det kan være lettere å be for andre enn å gå fram og be om hjelp selv.
Men denne kvelden skjedde det noe i ham. Han trodde jo på dette. Han hadde selv sett helbredelser og fått være med og be for andre som var blitt helbredet. I teksten han skrev etterpå, trekker han fram ordene fra Apostlenes gjerninger 4,20: «For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt.»
Roar gikk fram og fortalte at han ønsket bønn for en fot som hadde vært en stor plage i omtrent halvannen uke. Den som ba, ba en kort bønn og nesten unnskyldte seg for at han ikke ba lenger. For Roar ble det en anledning til å understreke hva tilliten vår hviler på:
«Det er ikke lengden og alle ordene i bønnen som er avgjørende. Det som er viktig er at det gjøres i tro og tillit til Herren Jesus Kristus.»
Han viser også til Salmenes bok 37,5: «Overgi din vei til Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det.»
Etter møtet ble han igjen og pratet litt. På vei videre kjente han en merkbar endring i foten. Først lurte han på om det kunne være innbilning, siden han nettopp var blitt bedt for. Han ville vente til morgenen og kjenne etter. Det var vanligvis da, og etter at han hadde sittet stille, at smertene var verst.
Neste morgen var opplevelsen tydelig:
«Jeg våknet i dag, og 90 prosent av smertene er borte og har vært borte siden. For meg er dette en helbredelse i kraften av felles bønn, og Jesus som legenes lege. Det er ikke vi mennesker som skal ha æren for det, men Jesus.»
Roar avslutter vitnesbyrdet med å takke Jesus for at kraften som reiste ham opp fra de døde, fortsatt er virksom i dag. Han hilser også med Jesu ord fra Matteus 18,19:
«Igjen sier Jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, skal det bli gjort for dem av Min Far i Himmelen.»
På lørdagskveldens bønn- og lovsangssamling fikk mange dele vitnesbyrd. Det ble en kveld med mye oppmuntring. Når mennesker forteller om hva Jesus har gjort for dem, får vi andre ta del i takknemligheten. Det gir også frimodighet til å komme til ham med våre egne behov.
Gjennom uka ledet Daniel Dahl og teamet hans lovsangen. Møtene var godt besøkt, og flere ulike stemmer hjalp oss til å rette blikket mot Jesus. Konrad Grimestad, Anja Cisilie B. Ødegård, Karl Eiken, Daniel Dahl, Svein-Kåre Dahl, Paul Reckmann og Aida Aagedal Jakobsen bidro med forkynnelse og undervisning. Det var mulighet for forbønn i hvert møte og samtaler for dem som ønsket det.
Livet på Solstrand fortsatte også etter at møtene var slutt. I kafételtet kunne man kjøpe seg noe å spise og bli sittende sammen. En av kveldene fylte sang og musikk teltet, og mange ble værende for å lytte, prate og kose seg. Det ble en utrolig trivelig kveld, og ga mersmak. Neste sommer ønsker vi å gi enda mer plass til nettopp dette fellesskapet.
For en familieuke rommer mye. For noen blir en samtale eller et bibelvers det de særlig husker. For andre er det også fotballen, leken og tiden sammen med familien som gjør dagene gode. Arild og Linn Forgard setter ord på denne bredden:
«Uka på Solstrand ble en utrolig fin opplevelse for oss. For sønnen vår var fotballaktivitetene på formiddagene et stort høydepunkt, og vi opplevde virkelig at det er noe for alle. Enten man ønsker det sosiale fellesskapet, bibeltimer med spennende undervisning eller kvelder fylt med lovsang og det å bli sett og møtt som mennesker – akkurat der man er. Vi kommer veldig gjerne igjen! ❤️»
På AlleSammen-møtene møttes små og store til sang, konkurranser og andakt. Barna hadde aktiviteter mens de voksne kunne gå på bibeltimer, og ungdommene samlet seg til egne kveldsmøter.
En av ungdomskveldene gikk turen til Tjøm, der en god gjeng var med på bibelsmugling. Det ble mye gøy, samtidig som kvelden rettet oppmerksomheten mot kristne brødre og søstre som lever under forfølgelse. Midt i en sommeruke med frihet til å samles om Jesus fikk vi løfte blikket mot dem som ikke har den samme friheten.
Også arbeidet i Finnmark fikk engasjere både unge og voksne. Under Finnmarksløpet var ikke deltakerne så mange, men innsatsen og givergleden resulterte i omtrent 11 500 kroner til Finnmarksteamet. Det er en gave som betyr mye for arbeidet vi har startet denne høsten. Takk til alle som løp, støttet og bidro.
Vi sitter igjen med stor takknemlighet etter dagene på Solstrand. Mange la ned tid og krefter for at andre skulle få gode dager, og vi er glade for hver enkelt som var med. Fortellingene som er delt med oss, minner oss om hvorfor vi ønsker å fortsette: Jesus møter mennesker, Guds ord gir håp, og Den hellige ånd er virksom også i vår tid.
22.–27. juli 2027 samles vi igjen på Solstrand. Vi håper du vil holde av dagene og bli med! Edel-Merete Sande blir med oss igjen i barnearbeidet, og vi gleder oss til bibeltimer, møter og enda mer sosialt fellesskap i teltet. Etter hvert skal vi dele mer av det som planlegges. Vi ser fram til nye sommerdager sammen, med tid til hverandre og blikket på Jesus.
